“Either on the strip or on the edge of town...”

Varme og luftfuktighet, trengsel, regntid og nedbør, manko på vind og frisk luft, støy, støv, for lite dagslys, gammelt og tregt utstyr som svikter eller ikke virker raskt nok for mine bevingede og lynkjappe venner, vanskelig å tilpasse døgnrytme/stå opp når det endelig er litt kjøligere om morgenen, forkjølelse, vanvittig kløe av svett eksem og utallige insektstikk, husbråk om natten osv. osv. 

På toppen av alt er man edru fremdeles. Har 30+ grader i skyggen hver dag og i kjøleskapet er det 2 arter smirnoff hhv. rød og ice.

Problemene blir ikke alltid mindre, selv om tilgjengeligheten blir mindre. 

Eller større. Eller både større og mindre evt.

Jeg kunne fikset brennevin samme hvor og når, om jeg så hadde bodd på nordpolen, så ingen fare.

De blir de værende i kjøleren.

Ihvertfall i dag.

Da vet jeg hvor jeg har problemene mine.

Christoffer Walken spilte russisk roulette rett borti i gata her i "Hjortejegeren" - så hvorfor kan ikke jeg ha en skyter i kjøleskapet eller ei krokodille i kanalen, rett utenfor hotellet her, jeg bare spør. 

I tilfelle noen syns at fuglekikking ikke er godt nok for fattigfolk.

Var noen som mente det, og de tok feil.

                                           

Men så var det altså ikke bare, bare, med fuglekikkingen heller! 

Utfordringene har stått i kø. Overgangen fra det komfortable, noen ganger uutholdelige kjedelige livet jeg hadde rigget til hjemme - til dette nye - for meg ukjente, og skremmende, siden jeg har bestemt meg for å ikke å falle i synden, eller havne i klørne på noen som helst.

Jeg beholder troa på at det blir bra tilslutt, mens jeg danser litt mer med djevelen på kanten av avgrunnen. Blitt svett på ryggen og skitten på knærne hver dag, kan jeg love.

Man må falle noen ganger hvis man skal lære å gå. Alle betaler for å være med på leken, uavhengig av hvem, man måtte innbille seg at man er.

Litt om de tilpasninger jeg må gjøre, etter å ha utforsket de lokale forholdene de første tre ukene inn i reisen. 

Forhold og fremkommelighet har vært krevende. Jeg må løse dette sånn at jeg kommer rundt og får brukt mye tid av dagene i felt.

Med min utstyrspakke og mine “pros & cons” som er som hjemme, så stiller jeg sterkere nå siden prisnivået her er lavere - hvis man lærer seg å leve riktig - vel og merke. Og det er det som er fordelen med å være over lang tid, at hvis man gjør en solid innsats for å lære kulturen godt i begynnelsen, så øker man kjøpekraften betydelig. Dette er ikke så lett å få til på en 2-3 ukers tur på luksushotell.

Det kryr av vestlige kjøpesentre hvor prisnivået er som hjemme. Man finner helt andre tilstander hvis man bor sammen med lokalbefolkningen, handler der de gjør og spiser og forbruker samme produkter som dem. Det finnnes feller her også, man kan bli lurt eller forledet til å kjøpe dyrt, men så lenge man lærer av feil så finner man nok ut av det tilslutt.

Det er jo også mye mer eksotisk og spennende og faktisk oppleve noe annet!

Var jo det som trakk meg hit.

Så fikser jeg dette, kan jeg bo hvor jeg vil i verden!

Det begynner endelig å bli godt å være her, jeg er klimatisert, regntiden er over og det er nå begynnelsen på "Cool Season". Jeg har dessuten altså funnet en "resept" på hvordan jeg skal leve.

Tidligere har jeg brukt mye tid på å irritere meg over ting og tang jeg ikke kan gjøre noe med. Det har vært en belastning som har kostet mer enn den har smakt og jeg nekter nå å fortsette å gjøre den samme feilen. Jeg vil heller beholde humøret og spare på energi som kan komme godt med til annet.

Men, å bevege seg ute over avstander med tungt utstyr til fuglene, er nesten umulig her. 

Varmen og trafikken er helt sinnsyk. 

Særlig for en som er opptatt av ting som ikke er i kjørebanen. 

Det er LIVSFARLIG å se på fugl mens man er traffikkant.

I trafikken finnes det, tilsynelatende, ingen trafikkregler. Trafikkpoliti, eller biltilsyn, lover og regler etc. parktiseres ikke. Det er den sterkestes rett, hierakiet er PRIMITIVT. 

Det går svært raskt i svingene, jo større kjøretøy jo mer forkjørsrett.

Det store flertallet kjører enten bil eller scooter og de fleste bruker mobiltelefonen samtidig. Noen leser googlemaps og annet for å finne veien til destinasjon, andre sender sms eller skyper(!) med dama, mens de kjører. 

Er du syklist eller gående og attpåtil fuglekikkende, får du underordne deg denne gjengen kvikt, eller ta konsekvensene! Det kan være livsfarlig å stoppe opp å sjekke ut tilfeldige fugler som måtte dukke opp.

Så på tross av at folk er svært hyggelige og smiler og bukker høflig, så burde denne gjengen i trafikken vært kristnet litt faderlig fort, spør du meg.

Man er helt utkjørt når man når frem, og da er det lite energi igjen til å bedrive aktiviteter med. Fuglekikking er feltarbeid og faktisk noe som krever innsats, skal man finne noe som er gøy.

Derfor må jeg gjøre et kompromiss. Det er normalt noe jeg ikke gjør, men nå må jeg.

Løsningen blir ikke metro, tog eller buss, det kan jeg det meste om og jeg har for meget å bære på av kikkerter, stativ og fotoutstyr - men TAXI.

Selv om jeg er motstander av personbilbruk - globalt - så betyr det ikke at jeg er imot bilbruk i KOLLEKTIVTRAFIKKEN.

Og hvis man reiser midt på natta, da temperaturene er på det laveste, så er sjansen for at man er fremme før lyset kommer og kan nyte en kaffi fra den nye ståltermosen - i felt, på en drømmelokalitet, i soloppgang, før innsats - stor.

Litt som hjemme på Lista i gamle dager.

Eller så booker man et billig hotellrom nær lokaliteten og blir der i et par-tre dager - sånn jeg gjorde i helgen på Bang Kachao i Samut Prakan.

Dermed blir min operative radius stor nok til at jeg kan fortsette min reise, med adekvat økt potensiale for å oppleve mer av fuglene og dyrene her. Uten å kjøre personbil, men med vettig bruk av kollektivtrafikk istedet.

Og sånn fortsetter eventyret forhåpentligvis, man må fortsette å kompensere for mangler og svakheter, ved økt bruk av kunnskap i stedet.

Synd det bare gjelder en fattig fuglekikker, tenker jeg.

Hva om pampene på toppen hadde fått redusert lønna si ned til et såkalt "prekært minimalt innkomme"?

Tro om de også kunnet kompensere for lav økonomi ved å finne bedre løsninger som ville reparert samfunnet vårt?

Politikk og økonomi er de viktigste verktøy vi har for å lage gode samfunn.

Synd hvis disse metodene blir misbrukt eller man ikke er i stand til å levere det man lover.

Bare spør fuglene og dyrene,

De vet dette godt.

Mer rock'n'roll følger,

                                         

                                            ☺