Please paste the main text into google translate or simular for translating.                                             

                                            ☺

Forord til blog/internettbok: 

 “Just another damn blogger” 

    Jeg har lenge lett etter en mulighet å kommunisere det jeg lager, har stadig hodet fullt av nye sanger og idéer som jobber og utvikler seg, som ingen hører fra en verden som bare jeg ser. Har hatt det sånn nesten hele mitt liv og nå er det er på tide å fortelle noe fra den. 

    Jeg har et ønske om at menneskene rundt meg skal få ta del i dette jeg går å bærer på, og trenger et publikum. Man kunne tro det var lettere nå en tidligere da jeg spilte i band, før facebook og instagrams tid, men det er det ikke.

   Og jeg må snakke om fuglene. De har gitt mening i livet og til tider vært nesten viktigere enn alt annet. De har hjulpet meg gjennom utrolige vanskeligheter.  De har aldri sviktet. De finnes overalt og er lette å se, eller høre, for den som vil, men det virker som ikke folk vil hverken høre eller se. 

    Er det fordi de tror fuglene har liten økonomisk verdi, eller gir lite prestisje?

    Folk er rare.

    Disse tre fenomenene lager for meg en lupe, eller et slags filter,  som jeg har observert og erfart det meste gjennom.

    Sammen så blir de - musikk og fugler og rare folk - et soundtrack med bilder - en rockeopera - som løper fra jeg ble født til nå. Noe som for meg er unikt og gir en trang til å formidle. Jeg kan lese dramatikk og historier basert på egne opplevelser gjennom fugler, musikk og folk. Det er som på film.

    Andre ville gjort det enklere og skrevet en dagbok, men sånn ble det ikke her.  

    Så nå har jeg forlatt mitt hjemland. 

    Drømmen lever i beste velgående, men jeg jakter på oppmerksomhet rundt det jeg har på lager og alt det nye jeg finner.

    Jeg har flyktet sammen med fuglen til varmere, mer gjestmilde strøk og håper å finne mer inspirasjon og mening der. Jeg har lagt igjen alle gitarene hjemme og har bare en laptop og skrive på. 

    Derfor blogg.

    Jeg bor helst ikke i vestliginspirerte turist feller, men heller under sammen tak med lokale folk. Jeg prøver å lære om arkitekturen og samfunnet deres, alt nytt er interessant, hvordan de bor og beveger seg, deres infrastruktur, skikk og bruk og hvordan samfunnene er styrt og planlagt. Hvorfor myndighetene har prioritert og laget til alle disse flotte nasjonalparkene og andre områder som ivaretar biomangfold, er spesielt viktig for meg å finne ut. Hvorfor gjør de ikke det i Norge?

    Å, jeg leter etter mange svar...sammensatte og kompliserte, bare de funker.

    Og så ser jeg litt på fugler, sommerfugler og andre dyr jeg finner på veien. Fotografering er viktig verktøy til formidling og dokumentasjon. 

    Satser på å dele opp bloggen sånn at man kan følge de ulike emnene jeg jobber med hver for seg. 

Masse rock'n'roll som alltid. 

                                               ☺